Many a profession is the most exciting when something not wished for occurs. A firefighter can be annoyed by false alarm nine out of ten times the brigade turns out in force. Psychologists and psychiatrists would be jaded by never having patients with serious mental issues. Investigators do not really get animated until they chase serial brutal criminals. The adrenalin pumps the heaviest when a solider is at war. And a majority of the funeral firms employees only make good money when deaths occurs.
These jobs are obviously constituted as a consequence of somebody needing their services. Most bankers would not make money without mortgages.
If stating that people needs to be excited to enjoy work, the odd thought is that some of the bad things must occur for others to be challenged and fully benefit from the shift.
---
I mang et yrke er det mest spennende å jobbe når det uønskelige inntreffer. En brannmann kan frustreres stort over at ni av ti utrykninger ikke er virkelige branner, og at man kun ytterst sjelden virkelig får brynet seg mot storflammer. Psykologer og psykiatere ville gått lei av ingen av pasientene hadde seriøse mentale problemer. Etterforskere får ikke virkelig blod på tann før man kan jakte etter kriminelle med flere alvorlige forbrytelser på rad. Adrenalinet pumper aldri så mye hos en soldat som når han eller henne er i krig. Og flere i gravbyrå tjener kun gode penger når dødsfallene inntreffer.
Nå er disse jobbene riktignok opprettet som en følge av at noen behøver disse tjeneste i nødsituasjoner. Den enes brød, den andres død og så videre. De flest bankansatte ville ikke ha inntekstgrunnlag uten gjeldsslaver. Og riksmeklingsmannen ser man lite til så fremt det ikke er streik.
Men den rare tanken er, hvis hypotesen er at folk må ha det spennende for å trives i jobben, at noe av det fæle må skje for noen for at andre skal utfordres i løpet av arbeidsdagen.
Tuesday, August 15, 2006
Saturday, August 12, 2006
X: Surrounding clues/Omgivelsesspor
Without having clarified all depths of the «nature versus nurture» debate, I will share my enthrallment regarding how we are shaped by our origin.
The system behind human’s features and behavior are falling in place by encountering its closest family. Ways of expression, gestures, reactions, habits and body posture. Biological parents also display the raw material for the physical characteristics.
The understanding expands by a home stopover. A person’s bedroom/own room can reveal many suggestions about a person without even meeting him or her. The outer proofs point to inner properties. At times you will be surprised by visiting someone you do not know too well.
The conduct in the comfort zone varies from that of the rest of existence. These revelations, as obvious as they may seem, become the clearest by visiting people in their home countries. I’ve met people from all over the globe throughout my travels, but not many in country of their passport. When it happens, the nation’s culture, customs, climate and language, in addition to the abovementioned factors, give a true eye-opener of why people are the way they are.
As a point of closure, I think the spiritual aspect makes a difference. You sense a variation between religious and non-religious. As a Christian I believe there is only one God, thus claiming that there is variance within saved people belonging to Him. The Holy Spirit is more than just a term.
---
Uten å komme til bunns i tematikken rundt arv og miljø, lar jeg meg bedåre av hvordan vi preges av vårt opphav.
Menneskers trekk og oppførsel settes så tydelig i system ved å møte dets nærmeste familie. Her avdekkes uttrykksformer, grimaser, reaksjoner, kroppsholdning og vaner. For de med biologiske foreldre i omsorgsrollen, vises også råmaterialene til de fysiske karakteristikkene.
Repertoaret utvides ved et besøk av individets hjem. Et gutte- eller jenterom kan gi deg mange ymt om en person uten engang å møte vedkommende. De ytre bevisene sier mye om de indre egenskapene. I mange høver vil folk man ikke kjenner så godt, overraske stort på hjemmebane.
Oppførselen i kjente og trygge omgivelser varierer også fra den i resten av tilværelsen. Disse oppdagelsene, opplagte som de kanskje kan fremstå for noen, vil har jeg spesielt bitt meg merke i under besøk av kjenninger i deres egne land. Etter en del reising de siste årene, har jeg skaffet venner fra en hel verden, men sjelden møtt de i landet som står påskrevet på deres pass. Nasjonens kultur, skikker, klima og språk i tillegg til de ovenfornevnte faktorene, gir en virkelig a-ha opplevelse på hvorfor folk er som de er.
Til sist tror jeg det åndelige aspektet utgjør en forskjell. Man sanser en skilnad mellom religiøse og ikke-religiøse. Som kristen tror jeg at det kun finnes en Gud, og dermed påstår jeg at det er en forskjell i frelste folk som tilhører Ham. Den Hellige Ånd er mer enn et begrep.
The system behind human’s features and behavior are falling in place by encountering its closest family. Ways of expression, gestures, reactions, habits and body posture. Biological parents also display the raw material for the physical characteristics.
The understanding expands by a home stopover. A person’s bedroom/own room can reveal many suggestions about a person without even meeting him or her. The outer proofs point to inner properties. At times you will be surprised by visiting someone you do not know too well.
The conduct in the comfort zone varies from that of the rest of existence. These revelations, as obvious as they may seem, become the clearest by visiting people in their home countries. I’ve met people from all over the globe throughout my travels, but not many in country of their passport. When it happens, the nation’s culture, customs, climate and language, in addition to the abovementioned factors, give a true eye-opener of why people are the way they are.
As a point of closure, I think the spiritual aspect makes a difference. You sense a variation between religious and non-religious. As a Christian I believe there is only one God, thus claiming that there is variance within saved people belonging to Him. The Holy Spirit is more than just a term.
---
Uten å komme til bunns i tematikken rundt arv og miljø, lar jeg meg bedåre av hvordan vi preges av vårt opphav.
Menneskers trekk og oppførsel settes så tydelig i system ved å møte dets nærmeste familie. Her avdekkes uttrykksformer, grimaser, reaksjoner, kroppsholdning og vaner. For de med biologiske foreldre i omsorgsrollen, vises også råmaterialene til de fysiske karakteristikkene.
Repertoaret utvides ved et besøk av individets hjem. Et gutte- eller jenterom kan gi deg mange ymt om en person uten engang å møte vedkommende. De ytre bevisene sier mye om de indre egenskapene. I mange høver vil folk man ikke kjenner så godt, overraske stort på hjemmebane.
Oppførselen i kjente og trygge omgivelser varierer også fra den i resten av tilværelsen. Disse oppdagelsene, opplagte som de kanskje kan fremstå for noen, vil har jeg spesielt bitt meg merke i under besøk av kjenninger i deres egne land. Etter en del reising de siste årene, har jeg skaffet venner fra en hel verden, men sjelden møtt de i landet som står påskrevet på deres pass. Nasjonens kultur, skikker, klima og språk i tillegg til de ovenfornevnte faktorene, gir en virkelig a-ha opplevelse på hvorfor folk er som de er.
Til sist tror jeg det åndelige aspektet utgjør en forskjell. Man sanser en skilnad mellom religiøse og ikke-religiøse. Som kristen tror jeg at det kun finnes en Gud, og dermed påstår jeg at det er en forskjell i frelste folk som tilhører Ham. Den Hellige Ånd er mer enn et begrep.
Friday, August 11, 2006
Regelbrudd på TVNorge
Til TVNorge:
En av deres sommervignetter, de lynkjappe overgangene mellom program og reklame, er to slag på en strandvolleyball. Jeg setter stor pris på at dere fokuserer på sporten, men for framtidige snutter kan det være godt å vite at underarmserve sjeldent er effektivt, og at det ikke er lov å blokke serven.
Denne meningen var sterk nok til at Dagbladet fant den verdt å publisere.
En av deres sommervignetter, de lynkjappe overgangene mellom program og reklame, er to slag på en strandvolleyball. Jeg setter stor pris på at dere fokuserer på sporten, men for framtidige snutter kan det være godt å vite at underarmserve sjeldent er effektivt, og at det ikke er lov å blokke serven.
Denne meningen var sterk nok til at Dagbladet fant den verdt å publisere.
Monday, August 07, 2006
Nord for Stad?
På værmeldinga nevnes ofte et eller annet-”ved Stad.”
De fleste nordmenn undrer i løpet av livet på hva og hvor Stad er, men langt fra alle vet eller finner ut av dette.
Stad en halvøy i Selje kommunehelt nord i Sogn og Fjordane. Halvøya stikker ut i Stadhavet og har Skandinavias mest nordvestlige fastlandsdel; Vestkapp. Dette gjør det til et logisk orienteringspunkt for å forklare værets antatte bevegelser.
Navnet er egentlig en forkortelse for Stadlandet. I tillegg til å være kjent for sitt uvær, finnes fin natur og flotte surfemuligheter, i følge Stadlandet.com.
NRK har laget en oversikt over hva annet som er verdt å se i kommunen. Selje kommune har 3042 innbyggere fordelt på 326 km2.
De fleste nordmenn undrer i løpet av livet på hva og hvor Stad er, men langt fra alle vet eller finner ut av dette.
Stad en halvøy i Selje kommunehelt nord i Sogn og Fjordane. Halvøya stikker ut i Stadhavet og har Skandinavias mest nordvestlige fastlandsdel; Vestkapp. Dette gjør det til et logisk orienteringspunkt for å forklare værets antatte bevegelser.
Navnet er egentlig en forkortelse for Stadlandet. I tillegg til å være kjent for sitt uvær, finnes fin natur og flotte surfemuligheter, i følge Stadlandet.com.
NRK har laget en oversikt over hva annet som er verdt å se i kommunen. Selje kommune har 3042 innbyggere fordelt på 326 km2.
X: Sindrotone/Sindroton
Few accuses me of being hyper, uncultivated or wild. More often heard characteristics are tidy, tranquil, thought-through and reflected. Less uplifting descriptions as boring and over-rational are most likely mentioned beyond the reach of my senses.
The last few years I have probably become more monotone. Organized spontaneity, to assume the consequences of detours, is the closest I get to be impulsive. My facial anatomy and everyday articulation does not witness of overwhelming vigor. Additionally I’m on of the few I know who does not drink. Besides, I am a non-smoker, non-coffee drinker, careless about fashion and «very Christian».
My most recent nights out strengthen the question about why one pays to have your conversations topped by loud music in low light conditions among drunk people in the middle of the night. I love dancing and be social, believe me, but do reach (natural) ecstasy by going clubbing.
On the other hand, I’m doing well. I am an unique creature that do take part in a whole lot of strange stuff. Thoughts. Interests. Opinions. Ambitions. I am not afraid of speaking up in crowds. Stand for what I mean. Mean what I stand for. Be a leader. I can dance on the tables, be in a joking mood and come up with crazy ideas. I was the class president during my senior high school year and the only one surpassing 50 of 66 possible daring games during the sole Norwegian celebration towards graduation. Bungee-jumped from 216 meters. Swam in ice water.
Relationship-wise it can be challenging not to be much emotional. But in other situations it provides security and stability – also for the people around me. I never long-term depressed/down. With my girlfriend, Darshini, she gets the emotions going and I bring calm when needed.
I am nevertheless working with becoming more expressive in other forms than text. But if one cannot be oneself, one cannot fully enjoy the life for which one is created.
This is me, being sindrotone.
----
Få anklager meg for å være hyper, hemningsløs eller spinnvill. Oftere hørte karakteristikker vil være ryddig, sindig, gjennomtenkt og reflektert. Mindre oppløftende beskrivelser som kjedelig eller snusfornuftig nevnes også sikkert utenfor min sanserekkevidde.
De siste årene har jeg nok blitt mer monoton. Organisert spontanitet, å anta konsekvensene av avstikkere, er det nærmeste jeg kommer impulsiv. Min ansiktsanatomi og dagligdagse artikulasjon vitner ikke om overstadig futt. I tillegg er jeg en av de få jeg kjenner som ikke drikker. Dessuten er jeg ikke-røyker, ikke-kaffedrikker, uinteressert i moter og «kjempekristen».
Mine ferskeste utelivsbesøk forsterket spørsmålet om hvorfor man betaler for å få samtalene overdøvet av høy musikk blant fulle folk under dårlig belysning midt på natta. Jeg liker og danse og være sosial, bevares, men blir ikke i ekstase av klubb/disco/bar-festing.
På den annen side, har jeg det bra. Jeg er en unik skapning som tar glede i mye rart. Tanker. Interesser. Meninger. Ambisjoner. Jeg er ikke redd for å ta ordet i forsamlinger. Stå for det jeg mener. Mene det jeg står for. Være en leder. Jeg kan danse på bordene, være i tøysehumør og finne på mange sprell. Russepresident og eneste eliteruss i klassen på videregående. Strikkhopping fra 216 meter. Bading i isvann.
I relasjonssammenheng kan det være vanskelig å ikke være særlig emosjonell av meg, men i andre sammenhenger gir det en trygghet og stabilitet – også for mine rundt. I mitt kjæresteforhold får hun følelsene i sving og jeg roen på plass.
Jeg jobber med å bli mer ekspressiv i annet enn tekstform. Men hvis man ikke kan være seg selv, vil man ikke kunne nyte livet man er skapt til skikkelig.
Dette er meg, og jeg er sindroton.
The last few years I have probably become more monotone. Organized spontaneity, to assume the consequences of detours, is the closest I get to be impulsive. My facial anatomy and everyday articulation does not witness of overwhelming vigor. Additionally I’m on of the few I know who does not drink. Besides, I am a non-smoker, non-coffee drinker, careless about fashion and «very Christian».
My most recent nights out strengthen the question about why one pays to have your conversations topped by loud music in low light conditions among drunk people in the middle of the night. I love dancing and be social, believe me, but do reach (natural) ecstasy by going clubbing.
On the other hand, I’m doing well. I am an unique creature that do take part in a whole lot of strange stuff. Thoughts. Interests. Opinions. Ambitions. I am not afraid of speaking up in crowds. Stand for what I mean. Mean what I stand for. Be a leader. I can dance on the tables, be in a joking mood and come up with crazy ideas. I was the class president during my senior high school year and the only one surpassing 50 of 66 possible daring games during the sole Norwegian celebration towards graduation. Bungee-jumped from 216 meters. Swam in ice water.
Relationship-wise it can be challenging not to be much emotional. But in other situations it provides security and stability – also for the people around me. I never long-term depressed/down. With my girlfriend, Darshini, she gets the emotions going and I bring calm when needed.
I am nevertheless working with becoming more expressive in other forms than text. But if one cannot be oneself, one cannot fully enjoy the life for which one is created.
This is me, being sindrotone.
----
Få anklager meg for å være hyper, hemningsløs eller spinnvill. Oftere hørte karakteristikker vil være ryddig, sindig, gjennomtenkt og reflektert. Mindre oppløftende beskrivelser som kjedelig eller snusfornuftig nevnes også sikkert utenfor min sanserekkevidde.
De siste årene har jeg nok blitt mer monoton. Organisert spontanitet, å anta konsekvensene av avstikkere, er det nærmeste jeg kommer impulsiv. Min ansiktsanatomi og dagligdagse artikulasjon vitner ikke om overstadig futt. I tillegg er jeg en av de få jeg kjenner som ikke drikker. Dessuten er jeg ikke-røyker, ikke-kaffedrikker, uinteressert i moter og «kjempekristen».
Mine ferskeste utelivsbesøk forsterket spørsmålet om hvorfor man betaler for å få samtalene overdøvet av høy musikk blant fulle folk under dårlig belysning midt på natta. Jeg liker og danse og være sosial, bevares, men blir ikke i ekstase av klubb/disco/bar-festing.
På den annen side, har jeg det bra. Jeg er en unik skapning som tar glede i mye rart. Tanker. Interesser. Meninger. Ambisjoner. Jeg er ikke redd for å ta ordet i forsamlinger. Stå for det jeg mener. Mene det jeg står for. Være en leder. Jeg kan danse på bordene, være i tøysehumør og finne på mange sprell. Russepresident og eneste eliteruss i klassen på videregående. Strikkhopping fra 216 meter. Bading i isvann.
I relasjonssammenheng kan det være vanskelig å ikke være særlig emosjonell av meg, men i andre sammenhenger gir det en trygghet og stabilitet – også for mine rundt. I mitt kjæresteforhold får hun følelsene i sving og jeg roen på plass.
Jeg jobber med å bli mer ekspressiv i annet enn tekstform. Men hvis man ikke kan være seg selv, vil man ikke kunne nyte livet man er skapt til skikkelig.
Dette er meg, og jeg er sindroton.
Friday, August 04, 2006
X: Future job/Framtidsjobb
I have recently been reminded of my lack of assurance as for future career. There are heaps of jobs I think I would fancy, but with one year left of my master degree a set path is not present.
I enjoy being a journalist, but have considered a advisor position with something non-depressive and non-profit, whatever that may be. A project-related missionary (not preacher, but in charge of more specifically humanitarian work) sounds interesting too.
My general desired requirements for a future job are as follows:
a) The aim/motivation must be working for the better of someone else
b) Progress rather than maintenance; I must create and/or develop something
c) Travel. Not a necessity, rather as a bonus.
Any suggestions?
----
Min gode kamerat Bjørn Ole kom på besøk i kveld. Hans fortellinger om hans jobb på Kystvakta og mine teorier om framtida gjør meg viss på at jeg ikke har helt tråden ennå i hvor jeg skal hen. Min utdanning er nok så tydelig på arbeidsfelt, men jeg er ikke så sikker på at det er journalist jeg skal være fremover (selv om jeg frilanser av hjertens lyst når jeg kan).
På mange måter har jeg helt siden videregående vandret rundt med en tanke om at mitt karriereønske snart vil bli tydelig. Det mange ting jeg liker og mye jeg tror jeg kan bli. Men nå har jeg et år igjen av mastergraden og har egentlig ingen sterk formening om hvor jeg skal henne.
Neste år er nokså åpent. Offisielt blir jeg innkalt i militæret for fjerde gang – og får jeg ikke utsettelse blir det sivilarbeider på meg. Hvis ikke forsvaret ikke behøver meg ennå, kan jeg studere mer, reise, drive dank, eller ta meg en jobb. Hva slags stilling jeg blir å søke på er ikke heller opplagt, men jeg innbiller meg det vil begrense seg i forhold til hva som finnes tilgjengelig og hva jeg potensielt kvalifiserer meg for.
Jeg har tenkt litt på journalist, litt på korrespondent, litt på ambassadør, men en god del på konsulent i det siste. Men da verken som profittøker eller som traumatisk psykolog-rolle. Generelt er jeg veldig teoretisk og systematisk av meg, og må nok ende opp med en intellektuell stilling. Misjonær er heller ikke utenkelig, men da som prosjektarbeider på humanitære oppdrag heller enn forkynner.
Mine generelle ønsker til fremtidig jobb er følgende:
a) En jobb hvis motivasjon og målsetning er å arbeide for andres beste; å forbedre noen annens verden.
b) Jeg må kunne ha progresjon, utvikle, skape, videreføre noe. Vedlikeholdsarbeid kan være topp og viktig, men er ikke mitt bord, innbiller jeg meg.
c) Reising er en grei bonus i jobben, men ikke alfa og omega.
Noen forslag?
I enjoy being a journalist, but have considered a advisor position with something non-depressive and non-profit, whatever that may be. A project-related missionary (not preacher, but in charge of more specifically humanitarian work) sounds interesting too.
My general desired requirements for a future job are as follows:
a) The aim/motivation must be working for the better of someone else
b) Progress rather than maintenance; I must create and/or develop something
c) Travel. Not a necessity, rather as a bonus.
Any suggestions?
----
Min gode kamerat Bjørn Ole kom på besøk i kveld. Hans fortellinger om hans jobb på Kystvakta og mine teorier om framtida gjør meg viss på at jeg ikke har helt tråden ennå i hvor jeg skal hen. Min utdanning er nok så tydelig på arbeidsfelt, men jeg er ikke så sikker på at det er journalist jeg skal være fremover (selv om jeg frilanser av hjertens lyst når jeg kan).
På mange måter har jeg helt siden videregående vandret rundt med en tanke om at mitt karriereønske snart vil bli tydelig. Det mange ting jeg liker og mye jeg tror jeg kan bli. Men nå har jeg et år igjen av mastergraden og har egentlig ingen sterk formening om hvor jeg skal henne.
Neste år er nokså åpent. Offisielt blir jeg innkalt i militæret for fjerde gang – og får jeg ikke utsettelse blir det sivilarbeider på meg. Hvis ikke forsvaret ikke behøver meg ennå, kan jeg studere mer, reise, drive dank, eller ta meg en jobb. Hva slags stilling jeg blir å søke på er ikke heller opplagt, men jeg innbiller meg det vil begrense seg i forhold til hva som finnes tilgjengelig og hva jeg potensielt kvalifiserer meg for.
Jeg har tenkt litt på journalist, litt på korrespondent, litt på ambassadør, men en god del på konsulent i det siste. Men da verken som profittøker eller som traumatisk psykolog-rolle. Generelt er jeg veldig teoretisk og systematisk av meg, og må nok ende opp med en intellektuell stilling. Misjonær er heller ikke utenkelig, men da som prosjektarbeider på humanitære oppdrag heller enn forkynner.
Mine generelle ønsker til fremtidig jobb er følgende:
a) En jobb hvis motivasjon og målsetning er å arbeide for andres beste; å forbedre noen annens verden.
b) Jeg må kunne ha progresjon, utvikle, skape, videreføre noe. Vedlikeholdsarbeid kan være topp og viktig, men er ikke mitt bord, innbiller jeg meg.
c) Reising er en grei bonus i jobben, men ikke alfa og omega.
Noen forslag?
Subscribe to:
Posts (Atom)